Viser arkivet for stikkord offentlig, data

Visuell magi - når Even tryller data om til bilder

Offentlige institusjoner har i flere år klødd seg i hodet over hvordan de skal bruke sosiale medier. Kanskje de kan få minst like stor nytte av å visualisere dataene de sitter på? Kollega Even Westvang skal fortelle om sine datavisualiseringsprosjekt på Litteraturhuset 22. mars.

Les om Kommunikasjonsforeningens frokostmøte her.

Offentlige data presentert på den riktige måten, kan avdekke mønster i samfunnsutviklingen som vi ikke klarer å se på andre måter.
Les mer…

Når en datavisualisering blir viral

Det er morsomt og fascinerende å være vitne til at et internettfenomen går viralt og blir spredt for alle Twitter-vinder. Det skjedde da kollega Even Westvang la ut filmen sin om nordmenns flyttemønster basert på skattelistene i forrige uke.

Deluge from even westvang on Vimeo.

Videoen har til nå vært vist over 50.000 ganger på Vimeo, og innflytelsesrike nettsteder som Guardian, Flowing Data, Infosthetics, Techpresident, Hacker News og gode gamle NRK – har skrevet om Evens visualiseringsprosjekter. Det hele startet med noen små drypp på Twitter som ble til store virale strømmer.

Les mer…

Hva skal vi med offentlig data? Even forteller

- Jeg prøver alltid å se etter muligheter for å visualisere data med prosjektene vi jobber med, sier kollega Even Westvang. Se video fra presentasjonen hans om offentlig data og hva de kan brukes til fra Webdagene 2011.

Dette er rett og slett:

Her kan dere se selv:

Her finner du også presentasjonen til Even på Slideshare:

Om du ønsker, kan du følge Even på Twitter.

Vi endrer Bra-knappen fra privat til offentlig

Er det ikke herlig å få et Bra! for et bilde du har lagt ut, en kommentar du har postet eller et innlegg du har gjort deg flid med? Nå endrer Origo på Bra-knappen slik at alle ser hvem som gir deg bra og hvor mange Bra ulike bidrag får.

Litt av bakgrunnen til dette er at internettkulturen har vent seg til offentlig bra. Da Origo innførte Bra (inspirert fra Underskogs kudos), var tanken at dette skulle være en personlig og litt intim måte å gi folk på internett ett klapp på skuldra – uten å måtte fortelle hele internettverden om det.

Men med årene har vi vent oss til at digitale klapp på skuldra, enten de heter liker, kudos eller digg er offentlige, særlig på grunn av Facebook. Vi har vent oss til at andre ser hva vi liker og motsatt. At det kan påvirke hva vi ”tør” å like offentlig, er ikke tvil om, noe Johan Hallesby hos Making Waves har skrevet godt om i bloggposten I secretly like this

Les mer om offentlig Bra!

La oss snakke om åpne data og journalistikk

Hva lurer dere på angående åpne data og journalistikk?

Grunnen til at jeg spør er at jeg er i Bergen for å være ordstyrer i en debatt om data og journalistikk på seminaret "Bergen Open ":http://www.bergenmediaby.no/bergen-open.

Kort fortalt kan man si at datastøttet journalistikk er å samle inn data fra ulike kilder, analysere dem og presentere dem i form av nyhetshistorier eller visualiseringer. Eksempelvis har Bergens Tidende har i den siste tiden kjørt en større serie som de kaller Døden på veiene, basert på data om norske trafikkulykker.

Noe av ambisjonen til MediaArena og Bergen Media By, som er arrangør sammen med InfoMedia på Universitet i Bergen og DesignRegion Bergen, er å “økt dynamikk mellom ulike medie og teknologimiljøer” og skape nyvinning rundt videreformidling av råvarene – data.

Jeg skal være i panel med disse eminente herrene: Eirik Bugge, Essens, Olav Anders Øvrebø, Vox Publica, Sverre Andreas Lunde-Danbolt, Fornyingsdepartementet, Tor Olav Mørseth, BT, Anders Brenna, Gravemaskin.

Et av spørsmålene jeg skal stille, er hvordan vi skal få til å heve kunnskapsnivået og forståelse for datastøttet journalistikk i redaksjonene. Er det andre ting dere mener jeg bør utfordre panelet på?

Skriv en kommentar under eller send meg en “tweet” på @benteka.

Dere kan følge hva som blir sagt på Twitter om seminaret på stikkordet #bergenopen

Veikostnadar + folk = 3D-kart

Kollega Even hadde noen timer til overs en kveld, og laget dette stilige 3D-kartet på bloggen Dank:

Hva er det så vi ser her? Det er tall fra KOSTRA som viser kostnader for veiutbygging pr innbyggere i Norge, fordelt på et høydekart. Som vi ser, stiger høyden (altså veikostnadene) i Oslo-området, på Vestlandet, og i Nord-Norge.

Inspirasjonen kommer fra dette San Francisco-prosjektet til Doug McCune, der ulike typer krimstatistikk ble vist på et høydekart, blant annet dette:

Både Even og Doug advarer mot at dette er bare er “strict infoviz”, men den slags visualisering av offentlig statistikk kan hjelpe oss å se mønster som ikke er så lett synlige i store statistikktabeller. Jeg er overbevist om at datavisualisering vil bli mye mer integrert i journalistikken de nærmeste årene.

På konferansen Personal Democracy Forum, som jeg deltok på i New York, hadde Alex Lundry fra TargetPoint en veldig god presentasjon om de beste politiske visualiseringene i USA, og særlig bildet ble trukket frem.

For flere eksempel, kikk på denne videoen.

Har du kommet over gode eksempler på datavisualiseringer?

data.norge.no - starten på arbeidet for å samle informasjon om offentlig data

Dagens gjesteblogger er ingen ringere enn fornyingsminister Rigmor Aasrud. I dag tidlig lanseres domenenavnet til den nye dataportalen data.norge.no, og Origo-bloggen har vært et av fire nettsteder som har blitt forespurt om å informere om begivenheten. Det synes vi er stas siden vi har skrevet mye om viktigheten av å tilgjengeliggjøre offentlig data.
Mer informasjon om satsningen gis i dag på Teknologirådets frokostmøte Fra Altut til alt inn?

Dette er altså Aasruds ord:

Visste du at du kan finne ut hvilket postnummer en gateadresse har hos Postens Elektroniske Postadressebok? At du på vinteren kan laste ned isvarsel for hele landet hos Kystverket? At du kan laste ned værvarsel fra Meteorologisk institutt hos Yr.no? Eller at du kan se hvor mye penger de ulike politiske partiene har fått i støtte på partifinansiering.no? Dette er gode eksempler på informasjon det offentlige gjør tilgjengelig for innbyggerne, og det kommer til å komme langt flere slike eksempler i årene som kommer.

Derfor har jeg begynt arbeidet med å lage et nettsted som kan samle informasjon om offentlige data. Dette nettstedet skal ha adressen data.norge.no! Når både USA, England, Spania, Danmark, New Zealand og Australia har gjort det, er det på tide at vi også gjør det! Målsetningen er at dette nettstedet skal være en møteplass for alle som arbeider med viderebruk av offentlige data. At offentlige data kan brukes av andre enn de etatene og kommunene som har samlet dem inn har nemlig et stort verdiskapingspotensial. Kanskje noen kan lage en tjeneste som sender vær- og isvarsel til deg på mobiltelefonen når du tenker på å dra ut med båten? En tjeneste som peker ut veien til det nærmeste bysykkelstativet? Eller kanskje en tjeneste som varsler deg hvis det er veiarbeider langs den veien du pleier å gå, sykle eller kjøre til jobb, slik at du kan ta en annen vei og unngå kø?

Dette temaet har blitt diskutert flittig det siste året, og mange gode og konstruktive innspill har dukket opp gjennom debatter både på NRKbeta, på Origo-bloggen og på nettmagasinet Vox Publica sin blogg Fakta først. Det har også vært inspirerende å se det arbeidet Sondre Bjellås har lagt ned i wikien datakilder.no, og det dugnadsbaserte kartleggingsarbeidet til Olav Anders Øvrebø og Vox Publica der de har samlet inn datakilder i et regneark som er redigerbart for alle på nettet og nå nylig no.ckan.net.

Jeg trenger deres hjelp til å utvikle nettstedet data.norge.no som en god oversikt over de offentlige datakildene som er tilgjengelige for viderebruk. Hva synes dere er viktig? Hva bør vi ta hensyn til? Hva slags informasjon bør det være på nettstedet? Hvilke typer datasett er viktigst? Hva er det viktig å vite om dataene for å kunne gjenbruke dem i praksis?

Si deres mening her – eller via andre kanaler, som Twitter eller e-post. Vi er åpne for innspill for å lage et godt nettsted på data.norge.no, og gjøre offentlige data tilgjengelige på en god og hensiktsmessig måte.

Rigmor Aasrud

Fornyingsminister

Data til folket - og barnehagene

Barne- likestillings og inkluderingsministerminister Audun Lysbakken tester ut fasilitetene i Ask barnehage.

Vi har tidligere skrevet mye om offentlig data og kart og de muligheter det medfører. For litt over en uke siden hadde jeg en kommentar på trykk i Morgenbladet, Data til folket som jeg har fått mye respons på. Og siden jeg la frem en idé der som jeg har diskutert en del med kollegaene mine her i Origo, vil jeg følge den opp her med en del nye innspill.

Jeg skriver nemlig om hvordan offentlig data kunne vært brukt for å lage en nyttig tjeneste:

La meg gi et helt konkret eksempel på hvordan slike norske offentlige data kunne vært brukt: 1. mars er det frist for å søke om barnehageplass i Norge. Jeg skulle gjerne likt å se min kommune samle alle barnehagene på et klikkbart kart, ideelt sett kombinert med informasjon om kollektivtransport, reiseavstander, åpningstider og antall barn per avdeling. En enkel, men svært nyttig tjeneste for småbarnsforeldre.

Les mer…

Derfor venter det offentlig med å tilgjengeliggjøre data

Bruksanvisning for hvordan offentliggjøre data

Listen over årsaker til at departementer, direktorat, etater, kommuner eller fylker holder data borte fra offentligheten er lang. Penger og frykt for feiltolkninger av dataene er de største hindringene til at ikke mer offentlig data er tilgjengelig i dag.

I sluttrapporten (som er publisert under CC lisens) til Fakta Først, som jeg nylig skrev om, kan vi blant annet lese om de mest brukte argumentene for at data holdes tilbake.

Fakta Først arrangerte på tirsdag et seminar om offentlig data, hva offentlig data kan brukes til og hva bør gjøres i Norge på dette området. Bak prosjekt står Olav Anders Øvrebø og nettmagasinet Vox Publica ved Universitetet i Bergen, og prosjektets anbefaling er klar – lag en portal for norsk data, en norsk versjon av amerikanske data.gov.

Det kan høres surmulende å fokusere på de negative holdningene offentlige institutusjoner uttrykker når de blir spurt om hvorfor de holder tilbake dataene, men jeg er overbevist at når man vet hvor skoen trykker – hva kommunen eller departementet er skeptisk til ved datafrigjøring – burde det være enklere å gjøre noe med problemene.

Her er listen over det mest brukte nei-til-offentlige data-argumentene, basert på Fakta Først-prosjektet og noen av innlederne fra seminaret i Bergen:

  • Det er kostbart å offentliggjøre og tilgjengeliggjøre data
  • Private aktører kan misforstå dataene og spre falsk info
  • Data kan bli misbrukt for å spre personlig, sensitiv informasjon
  • Private aktører bør ikke kunne tjeneste penger på data produsert av det offentlige
  • Tap av inntekt for det offentlig

I tillegg fortalte danske Cathrine Lippert som jobber i Digitaliser.dk at dette er vanlige motforestillinger mot offentlige data i Danmark:

  • Økonomiske kostnader
  • Mangel på forståelse og prioritering
  • Redsel for å synliggjøre data med feil eller mangler
  • Redsel for å gjøre grove feile, særlig å offenliggjøre sensitive personopplysninger.

Digitaliser er utviklet av den danske IT- og Telestyrelsen, og er et “sosialt netværk og verktøy til utvikling, deling og diskusjion om digitaliseringen av Danmark.” Etaten jobber med å hjelpe andre etater og departement til å frigjøre mer data for offentligheten. 4. februar annonserer Digitaliser vinneren av en konkurranse om innovativ bruk av offentlig data, lignende det Fornyings- og administrasjonsdepartementet i Norge ønsker å gjøre.

Kjenner du til noen som har gjort analyser eller beregninger på hva det vil koste for en kommune eller en etat å tilgjengjeliggjøre data som ikke inneholder sensitive personopplysninger?

Følg Origo på Twitter.

Hvor offentlig er offentlige data?

Er offentlig data tilgjengelig dersom man nå betale 100.000-vis av kroner for å benytte seg av dem, noe som er tilfellet med norske kartdata? Og er offentlig data “offentlige” når de ikke tilgjengeliggjøres i digitale formater?

Arbeiderpartiets påtroppende leder i finanskomiteen, Torgeir Micaelsen, skriver om den nye økonomien og offentlig data i bloggen si, og ønsker innspill på disse temaene. Det er bra.

En plass å begynne kan jo være å definere ordet offentlig (i offentlig data). Offentlig bør redefineres som “tilgjengelig for alle – søkbar, lenkbar, på nett”.
Har du innspill på hvordan denne definisjonen eventuelt kan forbedres?

Foto: Bixentro, Flickr, Creative Commons

Når offentlig data overføres fra analoge til digitale formater, kan de brukes til mye nyttig. Yr er et eksempel på det (for spesielt interessert, her diskuteres ulempene ved Yr). Maktbasen er et annet eksempel. Nettopp derfor er det viktig at Norge følger med i timen skal vi unngå å bli akterutseilt på dette området. Bare den siste tiden har to svenske og danske initativ oppstått som Norge kan la seg inspirere av: Svenske OpenGov og danske Digitaliser. Begge disse nettstedene viser hvilke offentlige data som er tilgjengelig for nedlastning. I Norge er Olav Anders Øvrebø i ferd med å kartlegge hvilke datakilder som finnes i det offentlig. Her er oversikten så langt.

Tilgjengeliggjøring av offentlig data handler, som Micaelsen sier, om økonomiske muligheter og verdiskapning. Men et annet viktig argument er politisk legitimitet. Skattebetalernes penger går med på å produsere disse dataene, enten det er statistikk, kart eller klimamålinger. I dag har vi for eksempel minimalt med innsyn i hvem som mottar jordbrukssubsidier i Norge og hvor mye de mottar. Jo bedre innsyn vi får i slike prosesser, jo bedre grunnlag har vi til å vurdere om politikerne gjør jobben sin eller ikke. Ved å lage “mashup” eller sette sammen offentlig data på nye måter, ser vi også mønster i samfunnsutvikling som er vanskelig å få øye på uten slike avanserte verktøy.

Da jeg var på en workshop på Oslo Innovation Week i forrige uke, ble det også foreslått å tilgjengeliggjør data om statens IT-investeringer, veiinvesteringer, flaskehalser i NAV, hvilke sykehus har flest infeksjoner, etc. Jeg er også nysgjerrig på hva vi kan vente oss fra SSB, som i bloggen sin har lovet at det i løpet av 2010 eller 2011 kommer “nye tjenester som muliggjør spredning av tallene utenfor ssb.no for våre videreformidlere”.

Jeg har skrevet mer om dette temaet på den europeiske bloggen for Personal Democracy Forum

Flere på Origo er opptatt av offentlige data:
Teknologirådet
Offentlig informasjon
Haakon Wium Lies gode artikkel på Delte Meninger, Offentlig informasjon skal være offentlig

Et arrangement i Bergen kan være verdt å få med seg i morgen: Datastøttet journalistikk og offentlig data (tips via Øvrebø, som skriver offentlig data-bloggen Fakta først).

Vil du vite mer om Origo, våre dialogverktøy, og hvordan din organisasjon kan ta Origo i bruk for samhandling, ta en kikk på her.