Takk for dette konstruktive innlegget med de vesentligste pekerne til andre innlegg om temaet. Ja, digitale nabokjerringer er et retorisk blindspor. Vampus har helt rett i sin bloggkommentar når hun peker på at det redaksjonelle innholdet setter premissene for debatten og at kvaliteten ikke er god nok. Godt du peker på tiltak, ikke nok en metadebatt.

Jeg tror nok jeg skjønner Stoltenbergs mening, men selve ordet “nabokjerring” kan selvsagt være tvetydig og litt uheldig. Han mener nok at det er viktig at ekstremistiske uttalelser og kommentarer ikke får dominere og breie seg på nettet uten motforestillinger. I all beskjedenhet har jeg (med flere) prøvd å danne en slik motvekt i visse soner og debatter på Origo, men man blir så sliten av det :-( Heldigvis blir flere etterhvert blitt bevisst på dette ansvaret, slik at når den ene trenger å “hvile ut” stepper en annen inn. Dette går i perioder, de fleste normale mennesker får jo dette miljøet oppi halsen etter hvert, og tenderer til å unngå det etter en stund.
Men det er viktig at noen er på “post” til enhver tid….

Jeg trur også Stoltenberg hadde de beste intensjoner med sitt litt klønete forsøk på å reise nabokjerringa. Dessverre er jeg helt enig i at forsøket var for utydelig og for åpent for negative tolkninger til å ha noen positiv effekt. Med Arbeiderpartiets DLD-iver friskt i minne, er det mentale spranget fra nabokjerring til sladrekjerring litt for kort til at ei oppfordring om å være digitale nabokjerringer vil ha noen positiv effekt.

Debatten om debatten har rulla og gått en god stund nå, og mange – inkludert undertegnede – begynner vel egentlig å bli litt lei. Likevel har det kommet skuffende lite konkret ut av denne metadebatten. Derfor er det godt å se et innlegg som tar for seg noen viktige konkrete tiltak for en bedre (nett)debatt, og jeg har faktisk tru på flere av forslagene.

Jeg trur det aller viktigste er punktet om at det journalistiske innholdet setter standarden for den påfølgende debatten. Hvis det redaksjonelle innholdet – som tross alt er produsert og moderert av profesjonelle – er unyansert, overdrevet og lite faktabasert, kan vi ikke forvente at debatten i kommentarfeltet skal bli noe annet enn nettopp unyansert, overdrevet og lite faktabasert.

Det er dessverre også riktig at god journalistikk ikke automatisk fører til en god debatt. Derfor er jeg også enig i at klare, tydelige regler og tilstedeværende moderatorer og journalister er helt nødvendig. Enten må nettavisene, bloggerne og de andre “debattvertene” ta debatten på alvor og sette inn de ressursene som kreves, eller så må de rett og slett la være å invitere til debatt. Jeg håper naturligvis flest mulig vil velge det første alternativet.

Ja, jeg tror det er konkrete tiltak som må til for å komme seg noen skritt videre nå. Bedre kursing i moderering, tydeligere retningslinjer og bedre forståelse hos dem som har et kommentarfelt (enten det er en nettavis, en blogger, en organisasjon, et selskap) at man kan ta en del grep for å få dette til å fungere. Vi har jo tross alt alt hatt kommentarfelt på nett i en del år nå.

Har dere andre gode tiltak?

Konstruktive forslag. (Om ikke originale)

Men for å forsvare Stoltenberg en smule: Han mente nok de nabokjerringene som bryr seg om og ikke med. Det er en viktig forskjell.

Til Vidar Haagensens kommentar om at man blir sliten av å danne motvekt. Viktig. Virker som en del syn frontes av personer som slipper å bruke tid på å tjene sitt daglige brød. Her burde vi organisert oss for å kunne svare effektivt.

Vil en misforstå, kan en misforstå alt.
Nabokjerring, var her et begrep uten kjønn eller alder. Man må se ting i sammenheng.
Men det er jo greit å ha noe å kverulere over.
Husk at da flytter en fokus fra det som er alvoret i innholdet, til det pirkete..

Carl Severin, hva ville vært orginale forslag etter din mening?

On the Media har et innslag på den siste podcasten om nettopp moderering, der anbefalingen fra The Atlantic-journalist Ta-Nehisi Coates
(som visstnok har fantastiske kommentartråder) er å “moderat the hell out of it”. Anbefales! Det gjøres også denne artikkelen fra The Atlantic; More Than a Decade In, and Internet Comments Continue to Be Terrible

Tipset om On the Media-episoden om moderering kom fra @iacob på Twitter.

Bente, hadde jeg hatt noen, ville jeg nok kommet med dem ;) Poenget var ikke annet enn at disse forslage ha flere kommet med i det siste. Og det kan jo tyde på at de er fornuftige?

Har Origo-ledelsen selv noe ansvar for hva som bedrives på nettstedet?

Ranveig, ta gjerne en kikk på medlemsavtalen vår, blant annet dette punktet: “1. Du er selv ansvarlig for alt innhold, som tekst, informasjon, lyd og bilde du publiserer eller lenker til på Origo.”

Dersom en sone er opprettet er koblet til en avis, eks. Synspunkt (som er knyttet til Telemarksavisa), har i tillegg sine egne regler.

Ja,jeg har sett avtalen. I punkt 20. antydes det såvidt at også Origo har et visst ansvar for hva de tillater publisert på sitt nettsted, og det synes jeg de skal ha!

Ranveig: Er ikke punkt to til syv i Origo-avtalen ganske tydelig på hva Origo tillater. Avsluttende avsnitt i avtalen er bare en understrekning av disse punktene.

Den interessante samtalen er om Origo og dets medlemmer følger opp avtalen. Og om det er tiltak som vi kan sette inn for å gjøre debattklimaet bedre. Jeg har lite erfaring med debatter og samtaler som bryter mot avtalen. Nesten total soneglede der jeg ferdes. Det kan virke som du har det og at du har forsøkt utgjøre en motvekt der ekstremistiske uttalelser vært til stede.

Ja, det er nok viktig at Origo selv også følger opp sin egen avtale, for det er ikke tvil om at endel innlegg og kommentarer strider mot loven, eller er sterkt på grensen til det ulovlige. Jeg synes de har et ansvar for selv å følge litt med, i stedet for bare å stole på “angiveri”!
“Soneglede” har jeg også på mine egne soner og andres, men iblant føler jeg at jeg ikke bare kan sitte stille og se på at ekstremistene utfolder seg, med alt som det innebærer. Jeg skulle faktisk ønske at flere engasjerte seg mot dette.

To svært leservennlige bloggposter om moderering, fordeler og ulemper med kommentarfelt, etc:

• Comments Commentary (masse fine lenker til videre lesning)
  *" Pseudonyms, trolls and the battle over online identity":http://gigaom.com/2012/01/10/pseudonyms-trolls-and-the-battle-over-online-identity/ (data fra kommentarsystemet Disqus om anonyme/full navn brukere)

Ranveig, i Origo publiseres det store mengder bidrag hver dag. Vi er avhengig av å bli varslet om innhold som bryter med våre retningslinjer, slik det står i medlemsavtalen vår: “Medlemmene er ansvarlig for hva de publiserer, ikke Origo. Du kan derfor bli eksponert for materiale som bryter straffeloven. Oppdager du brudd på norsk lov bør du kontakte politiet og oss.”

Er ikke faren stor for at man får digitale sladderkjæringer, som sprer rykter på nettet.

Oppdager du brudd på norsk lov bør du kontakte politiet og oss.

Hva vil dere gjøre om dere blir varslet?

Vi vurderer hvert enkelt tilfelle opp mot medlemsavtalen vår. Den det gjelder får en advarsel fra oss. I noen få tilfeller har brukere blitt utvist fra Origo.

“Nabokjerringa” eller “heksa” som vi kalte henne som barn, fantes alltid i enhver boligblokk. Hun brydde seg med alle, sto oftest bak gardinene og skuet ut på gaten og på oss som lekte der. Hun slamret med dørene, skrek og kjeftet ut av vinduet på oss ungene, hvis hun skulle sove middag. Hun blandet seg inn alt fra trappevask til pianospill mellom kl. 17 – 19 og om mor var hjemme.
Hun var fæl til å bråke hvis vi hoppet tau i bakgåren eller syklet, særlig hvis hun ville henge opp klesvask.
Hun brydde seg med alt og alle. Hun var alltid sint. Jeg tror aldri jeg så henne smile!

Hun var ofte ensom og hadde et kjedelig liv. Traff du på henne hos “melkern” eller "kolonialen, sto hun som regel å visket med en annen nabokjerring og de ble dørgende stille mens de skulte misstenkelig på deg når du kom inn med handlelappen fra mor.

Nei, det var ikke mye positivt i “nabokjerringa” eller “heksa” i Tredje hos oss!
Stoltenberg og Brundtland bodde aldri i noen bygård, så de vet ingenting om “Nabokjerringer”. De bare later som!

.. . og så var det nabokjerringa som var positivt til stede. Henne man kunne gå til hvis noe var leit, og mamma og pappa kanskje ikke var hjemme. Så fikk man trøst og plaster, noen vaffelhjerter eller skive med syltetøy, varm kakao eller brus. Og hun hadde alltid en skål med snop i skapet som hun tok frem og serverte fra. Nabokjerringa hadde også en liten hund som man fikk leke med, ja, noen ganger fikk man også gå en liten tur med hunden i bånd! Men man fikk ikke gå så langt at nabokjerringa ikke kunne se en fra vinduet, for småbarn skal ikke ha ansvaret for en hund helt på egen hånd. Og hvis det var stygt vær, eller man ikke hadde noen å leke med, leste nabokjerringa eventyr. Da diktet man videre på eventyret så det ble kjempelangt, og man glemte tiden. Men det gjorde ikke så mye, for når mamma og pappa savnet en visste de alltid hvem de skulle ringe til for å etterlyse! Det var nabokjerringa si, det!

Jeg skulle ønske jeg hadde opplevet en sånn Nabokjerring!

Den onde nabokjerringa tror jeg alle som har oppvekst fra arbeider områder opplevde. Og vår var ei riktig ragate som hadde jobbet i telegrafverket som telefonfullmektig, så gratis telefon hadde hun som ble flittig brukt til Politiet. Og alle i nabolaget hadde hun kontroll med, og det hun ikke viste laget hun sin egen historie om. Og selvsagt hadde vi simple arbeider unger som hun sa, stor glede av å plage henne.

Jeg glemte hele nabokjerringa helt til jeg besøkte noen kjente i et kommunistiskt land på 80 tallet, og der var det masse av slike sladder kjerringer som sto bak gardinene. Men heldigvis er galskapen historie der i dag, mens i Norge vil Jensemann oppfordre til at denne nabokjerringa skal bli en del av det nye Norge.