10 ting du bør vite om Clay Shirky

Hvorfor skal du bry deg om internett-tenkeren Clay Shirky? Vi gir deg 10 grunner.

Foto: AlphachimpStudio, Flickr, CC

Denne uken kommer Clay Shirky, forfatteren og teknologi-forleseren fra New York University, til Bergen og Norge for første gang. Nordiske Mediedager har invitert han, og sender ut guru-alert og får folk til å fly over fjellene (meg inkludert).

Jeg har fulgt med på og likt publikasjonene til internett-tenkeren i flere år, men med en gang noen roper guru-alert, må vi også ta frem vår kritiske sans.

Kort om Clay Shirky – han har gitt ut to bøker, Here Comes Everybody: The Power of Organizing without Organizations (2008) og Cognitive Surplus: Creativity and Generosity in a Connected Age. Han blogger også om internett- og media-utvikling.

HVORDAN ER SÅ SHIRKY RELEVANT FOR OSS SOM ER OPPTATT AV TEKNOLOGI – OG MEDIEUTVIKLING I NORGE?

1. FOLK FLEST
Shirky sier det er ikke teknologien i seg selv som er det fundamentale, men måten folk bruker teknologien på. Han skriver det også slik: ”En revolusjon oppstår ikke når et samfunnet tar i bruk nye verktøy, men når borgere forandrer vaner.” Et eksempel er når passive lesere går over til å bli brukere og deltakere. Det er noe av det viktigste vi i Origo jobber med i samarbeid med lokalavisene i A-pressen.

2. KOLLEKTIVE HANDLINGER
I boken ”Here Comes Everybody” forklarer Shirky hvordan det er mulig for store folkemengder å organisere seg og utføre kollektive handlinger ved hjelp av nye kommunikasjonsverktøy – uten formelle organisasjoner i ryggen. Koordinering av store grupper har gjennom hele verdenshistorien vært vanskelig å få til, og løsningen har vanligvis vært å samle mennesker i organisasjoner. Tragedy of the commons har typisk nok stanset mange gruppeprosjekt opp gjennom historien (det også en av grunnene til at skatt ikke er frivillig). Det endret seg og ble ”latterlig enkelt” på slutten av 1990-tallet, da blogger og såkalte web 2.0-verktøy (eks. sosiale nettverk, wikipedier, video- og bildedeling, etc) ble tilgjengelige.

Shirky deler sosial samhandling på nett inn i fire ulike faser og økende vanskelighetsgrad: Deling, Samtaler, Samhandling og Kollektiv handling. Redusert kompleksitet og kostnader for kollektive handlinger gjør at verden endres. Det skrev Shirky i 2008. I 2011 har vi opplevd den arabiske våren (Tunisia, Egypt og Libya har blitt kvitt sine diktatorer) og Occupy Wall Street, globale massebevegelser som har tatt i bruk nye kommunikasjonsverktøy for å koordinere seg og spre informasjon.

I Norge så vi fakkeltog og rosemarkeringer i etterkant av 22. juli organisere seg på svært kort tid via Facebook-grupper, Twitter, epost, etc. Et annet norsk eksempel er innsamlingsaksjonen Erlend Schei (aka Nerdegutt på Twitter) startet, Nerdaid. Han klarte å samle inn over 1 million kroner til de sultne på Afrikas horn ved å spre budskapet i sosiale medier. Personlig har jeg brukt mye av det jeg har lært fra Clay Shirky om grupper og kollektiv handling i organiseringen av Girl Geek Dinners.

Samtidig vet vi smertelig godt at ”de latterlige enkle” verktøyene også kan brukes til å planlegge og utføre ondskap og terror. Det er Shirky klar på, men han legger mindre vekt på den siden enn forfatteren Evgenev Morozov.

3. FILTRERING
Ett av Shirkys mest kjente sitater er: ”The problem is not information overload, but filter failure”. Fordi ”alle” i teorien kan produsere innhold og distribuere det på nett, har støyen blitt mye høyere enn da vi bare hadde tradisjonelle medier. Menneskelig kapasitet har likevel sine begrensninger i møtet med teknologien. Det fører også til at vi får nye kjendiser eller eliter på nett som driver med kringkasting, ikke samtale. Selv om teknologien gir bloggkjendiser verktøy til å respondere til alle, i alle kanaler, vil de ikke få det til. Alle kan ikke kommunisere med alle.

Foto: tonyhall, Flickr, CC

4. ENDRING
De nye kommunikasjonsverktøyene og kollektive handlinger utfordrer tradisjonelle institusjoner, også mediebransjen. Mediebransjen må forholde seg til manglende kontroll, nye autoriteter. Shirky sier at nettet og mobilene har skapt et nytt økosystem for mediebransjen. Her skriver han om hvorfor det nye nyhetsmiljøet bør være kaotisk.

5. KOGNITIVT OVERSKUDD
Potensialet i vårt ”kognitive overskudd” er enormt. Nettleksikonet Wikipedia er utviklet på 0,05 % av den tiden amerikanere bruker på å se på tv i løpet av et år. Shirky mener vi bare har sett starten av hva dette overskuddet kan brukes til. Vi må sette oss inn i og skjønne hva som motiverer folk. For å ta et norsk eksempel – Hva er det som motiverer folk til å gi julegaver til fremmede? Det kan du lese mer om motivasjonen bak her.

6. USENET
Funfact: Shirky innrømmer
at han var avhengig av Usenet på -90-tallet slik mange i dag er avhengig av Facebook.

Foto: stu_wp, Flickr, CC

7. INTERNETTINTELLEKTUELLE
Shirky har nylig fått røff medfart av en annen internett intellektuell, Evgeny Morozov. I slakten av Jeff Jarvis nye bok, Public Parts, påstår Morozov at Shirky er en av disse ”Internet gurus… repeating what they say in every other Internet book”. I tillegg til Shirky, består de såkalte internett guruene av Jeff Jarvis, Chris Anderson, Don Tapscott, Jay Rosen, Robert Scoble, Seth Godin, Nick Denton, Umair Haque, Arianna Huffington, Doc Searls, John Perry Barlow, Steven Johnson. For dem som har lyst til å kaste seg inn i en interessant norsk kommentartråd om (amerikanske) internett intellektuelle, sjekk denne tråden som jeg startet på Google+

8. NETTFEIDER
Shirky og Morozov har en lang historie med nettfeider. Morozov hevder at Shirky er “the man most responsible for the intellectual confusion over the political role of the internet.” Innleggene deres er en fryd å lese, og vil sikkert provosere flere av dere. Sett av litt tid!

9. LIBYA
Hm. Shirky var rådgiver for den libyske regjeringen i 2007… Les mer her.

10. TEATER
Clay Shirky har bakgrunn fra teater før karrieren brakte han inn i teknologibransjen og senere akademia. De som tar turen til Bergen i morgen kan forvente seg en intens opptreden, jeg har sett Shirky i aksjon før.

Debatten fortsetter på Twitter i morgen på #nmdshirky

Har du innspill på hvordan Clay Shirky kan være relevant for oss oss er opptatt at teknologi- og medieutviklingen i Norge? Eventuelt hvorfor han ikke er det?

Vist 2564 ganger. Følges av 8 personer.

Kommentarer

Flott innlegg! Men tror du har feil prosent på Wikipedia vs TV-titting. Om amerikanere ser 200 milliarder timer TV i året og Wikipedia kanskje er laget på tilsammen 100 millioner timer så er Wikipedia laget på en halv promille av den tiden amerikanere ser på TV, ikke sant? Shirky skriver også at man kunne laget et Wikipedia på den tiden amerikanere ser på TV-reklame i løpet av en helg. 1% er en helt annen størrelsesorden ;)

Og forresten: om noen lurer på hva de skal finne på i Bergen i morgen FØR #NMDShirky, la meg foreslå et helt gratis foredrag om lignende temaer:

Dr Sean Goggins snakker om Did You Come Here Alone? Group Structural Awareness and Invisible Leadership SNAGs in Our Understanding of Social Media på Infomedia på UiB kl 10:00-11:45.

Åpningslinjen i abstractet er “Online, nobody really knows if they are in a group; or what being in a group means.” – og det høres ut som om det kanskje står i motsetning til Shirky? Goggins har interessante eksempler, “group emergence and leadership behaviours in Government-NGO coordination during the crisis following the earthquake in Haiti in January 2010, in software engineering teams, online learning and political groups on Facebook.”

Hei og takk for grundig oversikt, Bente Kalsnes. Det er prisverdig at du tok deg bryet med å skriva dette.

Sidan eg sjølv skal på Shirky, og sit og jobbar med ein tekst for Vox Publica, fekk eg lyst å kommentera lista di litegrann. Eg tek utgangspunkt i spørsmålet ditt: Korleis er Shirky relevant for oss som er opptatt av teknologi- og medieutvikling i Norge? Mi reviderte liste inneheld berre to og eit halvt punkt, men dei er til gjengjeld veldig gode.

1. KOLLEKTIVE HANDLINGER.
2. KOGNITIVT OVERSKUDD.
3. FILTRERING. Tja.

Slik resonnerte eg:

1. FOLK FLEST. Nei, teoretikarar og politikarar har alltid vore klar over den enorme betydninga av folk flest, og dette kan ikkje Shirky få æra for.

2. KOLLEKTIVE HANDLINGER. Ja, den teorien Shirky set fram i dei fyrste kapitla av Here Comes Everybody virkar frisk og original, særleg overføringa av tankar frå etablerte sosiologar/økonomar til sosiale medier. Di framstilling er glimrande.

3. FILTRERING. Tja, det har jo funnest søkemotorar i fleire årtier, og begrepet “information overload” er velkjent, men han friskar det opp med si si omskriving til “filter failure”.

4. ENDRING. Nei, her får han ingen poeng. Endring er eit grunnleggande historisk fenomen som er beskrive godt både populærvitskapleg og teoretisk, og her synest eg ikkje Shirky utmerkar seg særleg. Han er ikkje historikar, og heller ikkje ein politisk teoretikar. Men gje meg gjerne tips om ting eg kan ha oversett.

5. KOGNITIVT OVERSKUDD. Ja, eg synest det høyrest originalt ut, og ikkje minst framstår det som ei tydeleg vidareutvikling av tankane frå den fyrste boka. Det er grundig. Eg må kjøpa denne boka også.

Dei fire siste punkta dine er artige anekdotar, men dei har ikkje eit teoretisk potensiale som kan overførast til medieutviklinga i det norske samfunnet.

6. USENET.
7. INTERNETT “INTELLEKTUELLE”
8. NETTFEIDER
9. LIBYA
10. TEATER.

Jill, jeg har kikket over tallene igjen. Du har rett, jeg måtte dobbeltsjekke her:-) Det snodige er at jeg hentet tallet prosenttallet fra boken Cognitive Surplus, det var ikke noe jeg hadde kokt opp selv… Jeg retter dette opp teksten.
Vel, det viser bare enda tydligere hvor mye tid vi (eller i dette tilfellet, amerikanere) bruker på TV vs. andre ting.

Herlig at du lager en egen prioritert liste, Lars! Jeg antar også at du har flere ting som ikke er nevnt i lista som gjør Shirky relevant, siden min liste bare var et lite utvalg? Antar Shirky gir oss flere punkt i morgen.

Ja, ideen om kognitivt overskudd er spennende. Her er et foredrag fra 2008 der Shirky drøfter ideen. (Og min egen lille kommentar til den).

Alle kan vel være enige i at det bare er bra om noe av tiden foran TV-en isteden brukes på Wikipedia-bidrag eller lignende kunnskapsbygging. Men hvis det stemmer at TV-tid vil bli “frigjort”, hva vil den egentlig bli brukt til? Et interessant empirisk spørsmål for medieforskere?

Det var eit veldig interessant foredrag, med mange poeng verdt å trekka fram. Veldig kjekt at det ikkje var så mykje nytt og banebrytande som har gått oss hus forbi, men meir fekk stadfesta at vi er på rett veg. I tillegg er han ein glitrande forteljar og presanterer foredraget med gode siterbare punchlines.

Høgst relevant for min jobb, var m.a. det han sa om kommentarfeltet i avis. Det er tre faktorar som spelar inn:

  • Kostnader
  • Høgt tal på kommentarar
  • Kvalitet

Alle vil ha god kvalitet på mange kommentarar til liten kostnad, men i følgje Shirky er det ikkje mogleg. Så då må du finne ut kva du vil fokusere på.

  1. Skal det vere rimeleg? – Då bryr du deg ikkje om kommentarfeltet. Enten har du det ikkje på, eller så ignorerer du det som skjer der.
  2. Masse engasjement? – Om det er viktigst å ha mange kommentarar for å sole seg i glansen av gode tal, så lager du ein strategi for det.
  3. Vil du ha kvalitet? Då koster det, du setter folk på jobben, lager god journalistikk og lager eit samtaleklima som gjer at folk har lyst å bidra – og kjem med relevant innhald.

Ellers var det interssante poeng at

  • det som kan vera inntektsbringande er å lage det produktet slik at folk tenker dette er så bra at eg betaler for dens eksistens.
  • Ein må kjempe mot kravet om at folk skal bruke sitt ekte navn overalt.
  • folk begynner å samla data om livet sitt – og at dataene er motiverande i seg sjølv
  • at mykje av engasjementet hos folk kjem til å skje via mobil – då blir truleg ikkje lange tekstar det viktigste i framtida.

Uansett. Flott så mange i medianorge var tilstades. Eg håper at det gjer at alle innser at sosiale medier er kome for å bli, og at å utvikle nye, samt bruka dei nye verktøya for å engasjere folk, vil vere ein del av den nye mediekvardagen.

Jeg syns du er vel streng Lars.
Du har selvsagt rett i at Shirky ikke er den første som har funnet ut at FOLK FLEST er viktig for mobilisering. Men i forhold til å forstå teknologien og ikke minst hvilken teknologi som er intressant og når den er interessant så er det når folk flest tar den i bruk. Dette har ikke politikere snakket om. De aller fleste andre som snakker om teknologi prøver også å vektlegge at det er det nyeste som er mest interessant. Her utgjør Shirkys poeng en viktig innvending. Poenget om FOLK FLEST er også sentralt for å komme frem til poenget om betyningen av KOLLEKTIVE HANDLINGER og hvordan disse har endret seg meg bruken av den nye teknologien.
Punktet om ENDRINGER er også sentralt. Bentes (og Shirkys) eksempel med Wikipedia er bare ett av mange, men er vel mer enn nok til å vise/forstå at teknologien og vår bruk av den har medført endringer.
Ellers er jeg enig i at noen av de siste punktene var mer av typen kuriositeter.