Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo (mandag 11. oktober 2010). Les mer om roperten…
2 dager med teknologi- og politikk geeker – minst 7 historier rikere. Her er noen av høydepunktene fra teknologi- og politikkonferansen Personal Democracy Forum i Barcelona i forrige uke.
Foto: Jon Worth og Mathias Klang, Flickr, CC
Islandske Brigitta Jonsdottir ønsker seg den strengeste beskyttelsen av ytringsfrihet og informasjonsfrihet i verden, og den islandke politikeren har latt seg inspirere av lovverket i ”tax haven” eller skatteparadis da hun tok initativet til Icelandic Modern Media Initativ.
Kroaten Marko Rakar hevder at politikk er for viktig til å overlate til politikerne. Han har avslørt at det finnes flere velgere enn innbyggere i Kroatia. Tilsvarende finnes det flere veteraner enn soldater. Nå skal han sette korrupsjon på kartet gjennom prosjektet Pollitika.
Nederlandske Marieetje Schaanke vil ha hjelp til å finne ut hvordan politikere kan jobbe i samarbeid med innbygger via internett på en bærekraftig måte. Hun er representant det liberale partiet D66 i Europaparlamentet og ønsker at Europa skal overta posisjonen fra USA som det mest åpne samfunnet. Trolig er hun en av Europas mest nettsofistiskerte politikere.
Amerikaneren Andre Banks krever like rettigheter for alle, overalt. Everyone. Equal. Everyone. Han står bak organisasjonen Purpose, som om kort tid lanserer kampanjen 76:10. I 76 land i verden er kriminelt å være homofil. Tenk på det: I 39% av landene i verden er det kriminelt å være homofil.
Briten Paul Johnston fra Cisco tror at eDemokrati har en stor fremtid, men akkurat nå går vi gjennom en tenåringsfase. Det må store kulturendringer til for at dette skal fungere, både innen politikken og media. Vi må slutte med å utvikle politikk i en svart boks, prosessen må ut i lyset. Før vi kan fokusere på deltakelse via teknologiske hjelpemidler, bør vi få størst mulig innsyn og transparens i politikken.
Norske Håkon Wium Lie fra Opera Software ga oss en viktig påminnelse på slutten. Weben vil var i 500 år til. Minst. På grunn av standardene den er utviklet på. Weben forandrer verden, akkurat slik Güthenberg gjorde det med trykkekunsten for 500 år siden.
Det er ikke så sikkert at Facebook og Twitter vil være der da…
PDF er altså en årlig teknologi- og politikkonferanse som arrangeres i New York og Barcelona, og nytt av i år, Chile, Santiago.
Jeg har vært på denne konferansen i flere år, og de siste to årene har jeg også foreslått nordiske navn som burde stå på programmet. I år fikk vi med oss disse på foredragslisten, i tillegg til undertegnede: Håkon Wium Lie, teknologisjef i Opera Software, Lene Pettersen, PhD-kandidat på BI som skriver om sosial programvare og innovasjon,
Ketil Raknes, politisk rådgiver for SVs parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell og Mathias Klang, førsteamanuensis ved Universitetet i Gøteborg innen fagområdene opphavsrett, ytringsfrihet og Creative Commons.
I fjor fortalte Aps Sindre Fossum Beyer og Heidi Nordby Lunde aka Vampus om sine erfaringer med teknopolitikk på PDF
Mens fjorårets konferanse var preget av Obama-bølgen (hvordan kan vi kopiere Obamas kampanje i Europa?), var året konferanse helt tydelige på Europas egne premisser. Europeiske talere preget talelisten (i tillegg til blant andre Mark “Facebook” Zuckerbergs lillesøster, Randi Zuckerberg, og Hillary Clintons IT- rådgivere, Alex Ross), og gode (men mer lavmælte enn de amerikanske) europeiske eksempler ble vist frem.
Jeg kommer tilbake med en bloggpost om den humpete overgangen fra “eGov” til “WeGov”.