Selv skrev jeg nettopp en kommentar ang. dette i vår lokalsone , men jeg er sikkert ikke representativ for alle kvinners syn.

Jeg gjør ikke noe spesielt for å markere dagen, bortsett fra å gjerne si mitt syn om kvinner og likestilling hvis det kommer noen anledning til det. (Rød bukse og skolisser var flott!)

Ha en fin kvinnedag alle sammen! :-)

Hurra for røde bukser, Herdis:-)

Jeg markerer alltid kvinnedagen, enten det er full pakke med tog og taler, eller hyggekveld med venner. Selv om vi bor i et land som har kommet langt når det gjelder likestilling og likeverd, er det dessverre fortsatt ting å ta tak i. Dessuten mener jeg vi (både menn og kvinner) skal huske hva som skjer i resten av verden også, selv om de fleste i Norge har det bra. For meg handler også den internasjonale kvinnedagen om å feire de som har kjempet fram kvinners rettigheter tidligere og vært med på å skape den likestillingen vi har i dag. For oss som er født på 70- og 80-tallet er det lett å glemme historien.

I år markerer jeg kvinnedagen ved å tilbringe kvelden med gode venninner og dra på festmøte i Drammens Teater. Der blir det festtaler, teater og god mat. Dagens bonus var kvinnedagstuntet til kollega Jakob, som delte ut gratulasjoner, klemmer og ferske boller til jentene på jobb:-)

Gratulerer med dagen!

Markeringen varierer fra år til år. I 2010 er den preget av at jeg 1) snakker om den til dem jeg møter i dag og 2) ved å skrive et blogginnlegg om at dagen fortsatt er viktig: http://marianslettebakken.blogspot.com/2010/03/kvinnedagen-fortsatt-viktig.html

Jeg har kopiert Herdis i dag, samt at jeg har knallet til med rød genser, jakke og skjerf:-)
Gratulerer med dagen, damer. For meg er 8. mars først og fremst en påminning – en påminning om hva damene før oss har fått til, samt en påminning om urettferdigheter som gjenstår å gjøre noe med.

Origo: fra venstre Øyvind Rostad, Thomas Drevon, Bente Kalsnes, Per Kristian Nordnes, Simen Svale Skogsrud, Even Westvang (ikke tilstede Christian Flaaten, Eilif Heyerdal og Alexander Staubo.)

Min erfaring er at de strukturelle forskjellene først begynner å vise seg når man får barn og går ut i yrkeslivet. Plutselig oppdager man lønnsforskjeller, forskjeller i hvem som er hjemme og passer syke barn, hvem som tar på seg lederansvar på jobben, etc. I studietiden var slike problemstillinger bare noe jeg leste om i bøkene.

Men noe som bekymrer meg er det kjønnsdelte utdannings- og arbeidsmarkedet i Norge.
Som Ellen Mortensen, leder for senter for Kvinner og kjønnsforskning ved UiB sier i denne artikkelen
– Det er interessant at jo friere valget er, jo mer tradisjonelt velger vi, sier hun, og påpeker at det kan se ut som om vi i større grad blir styrt av kjønnsidelogier enn i de mindre utviklede landene.

Er det slik at jo friere vi kan velge utdanning og yrke, jo større er sjansen for at jenter velger seg omsorgsyrker? Men vi trenger også jenter som kan være med på å bygge de spennende teknologiselskapene i fremtiden!

Vel, jeg jobber i en teknologibedrift med 8 supre gutter og vi er hele tiden på utkikk etter kvinnelige programmerertalenter – og hos oss er det likelønn!

Care har laget en oversikt som viser hvilke land som er verst for kvinner. Og ikke minst hvorfor de er verst. Hovedgrunnen til at jeg markerer kvinnedagen er vel at det er så mange som ikke har noe som helst å feire i dag.

Det er kjempeviktig å markere 8. mars også i verdens mest likestilte hjørne. I dag lanserer Amnesty International en rapport som viser at voldtekt nesten aldri blir straffet i de nordiske landene. Les mer og blir med på appell: http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/90A58EA04672F7D1C12576D3002DBCFA
Ellers markerer jeg dagen med å gå på Ladyfest ; )

8. marsfeiring på folkemusikkpub i Parken. Kult, ka? At det i år blir folkemusikk, er vel på grunn av dei sterke kvinnene Granlien og Rommetveit. I for eksempel stevtradisjonen kan enkelte tekstar vere presise i si tolking av kjønnsroller, ofte med eit skrått blikk.
Denne feiringa er mild i forhold til dei harde politiske 8.marsfeiringane på syttitalet. Då vi fleire år på rad måtte ha to demonstrasjonstog. For sentralstyrt AKP-ml dominans likte vi ikkje.
Det var definitivt ikkje kjedeleg å vere ung då.
Det er heilt utruleg at kravet om lik løn for likt arbeid framleis er aktuelt. I tillegg til generelle internasjonale menneskerettighetar, der kvinnene kjem svært dårleg ut i levekår i alt for mange land. Om nokon hadde sagt til oss unge på syttitalet at vi i Noreg i 2010 skulle debattere kor vidt små jenter kunne gå med skaut for å lære seg opp til å ikkje freiste mannen ved å vise håret, hadde vi trudd det var kødd. Bortsett frå at det ordet ikkje var oppfunne då.
Utvikling betyr ikkje nødvendigvis at ting går framover.
Må nok ha hundre år til med 8. mars.

Eg markerer dagen på min høgst personlige måte, med knebøy, skulder press, styrkerist og anna moro med vekter. Jenter og kvinner har godt av å trena meir styrke. Det er mitt ikkje veldig fengande slagord…. :)

(bildet henta frå nettsida Stumptuous)

Røde lisser, vektløfting og viktig rapport fra Amnesty – mange gode ideer for 8.mars. For dere som er i Oslo, er Ladyfest på Parkteateret (som Lisa nevner) en fin måte å tilbringe dagen. Jeg skal dit!

Eg har då feira dagen med å jobba masse. Vore effektiv og flink, og innbilt meg at eg slår eit slag for likelønn. No sitter eg i vinduskarmen, skal pakke ned macen og la handledda heller okkupere eit strikketøy.

Når sant skal seiast så har eg ikkje heilt klart å engasjere meg i denne dagen. Eg trur det er fordi det gjennom åra har vore alt for mange sinte damer som har kuppa dagen for å seie at vi er undertrykte, at vi ikkje treng menn og at vi ikkje treng barn. Noko som er ganske fjernt frå mi oppfatning av kvardagslivet til damene i Noreg.

Derfor er det mykje kjekkare å lesa korleis de damene her inne feirer og kvifor. Ja, det er viktig å belyse valdtekt, ja, det er viktig å trene (!) og det er fascinerande at vi igjen kan begynna å snakka om biologiske skilnadar på kvinner og menn, og ikkje berre snakke om kjønn som ein konstruksjon. (ein liten takk også til Harald Eia her). Ein slik samtale som dette gir meg mykje meir fellesskap enn å gå i sinte fakkeltog med knyttneven heva. Så takk, damer! De har gitt dagen meir meining.

Også må også eg skryte av kollegaen min Jakob som hadde kjøpt ein rosinbolle til meg til eg kom på jobb i 17-tida. Fantastisk fyr. Og skjønner du er stolt av dei gutta dine, Bente som tør å stille opp i 8.mars-bilde. Ser jo også at dei har hugsa å ta på seg klær med røde detaljer :)

Fantastisk bra (og morsomme) DB-artikler hos Eia! Rekker ikke å lese alle sammen nå, men det skal jeg senere.

Jeg har ikke feiret kvinnedagen, og har heller ingen tradisjon for det. De to siste årene har jeg sørget for vår dekning av kvinnedagsarrangement, så da har jeg fått med meg litt likevel.

Når det er sagt så synes jeg kvinnedagen i høyeste grad trengs ennå. Jeg er ikke så opptatt av likestilling (kvinner og menn vil alltid være forskjellige, heldigvis, det er jo ikke noe mål å ha et kjønnsnøytralt samfunn heller), men likeverd er essensielt å oppnå – og der har vi et godt stykke igjen.
I Norge har vi kommet langt, men situasjonen er jo slett ikke den samme overalt.

Utspill som vi i det siste har fått fra Anna Anka og Hanne Nabintu Herland er bevis på at vi fortsatt har en vei å gå også her hjemme.

Et annet “bevis” er VG-dokumentet om kvinnedrapene fra 2007, som viste at på knappe sju år var 72 kvinner drept av sine menn. (Felte en tåre over metoderapporten (pdf) tidligere i dag.)

Et “motargument” mot kvinnedagen er at kvinnesaken ofte er på dagsorden også utenom denne dagen, heldigvis.

(I 2008 sørget jeg og mine to kvinnelige kolleger for et kvinnedagstema i Aura Avis. Det var ikke en kvinnesaksavis, men en avis med kvinner. Er fortsatt utrolig fornøyd med tittelen på førstesideoppslaget: “Ser ned på sine mannskolleger” (var dessverre ikke min tittel). Saken handlet om ei som styrer sugelosseren på hydrokaia her i Sunndal.)

Da jeg startet å lese bloggen postulerte jeg at ingen menn ville svare på Herdis oppfordring. Jeg fikk dessverre rett.

Kanskje ikke så rart når du avslutter blogginnlegget med «Gratulere med dagen, kvinne!» For allerede her reagerer jeg. 8. mars er en markering vel så mye for menn som kvinner. Jeg gratulerer alle med denne dagen.

Og har en lang tradisjon for å feire dagen med å gå i demo og være med på et eller annet arrangement.

I år var det dog en skrall markering for min del. Jeg tvitret et par gratulasjoner. Jeg følte litt dårlig samvittighet for at det ikke ble noe 8. mars-demo på meg, i år som for i fjor, sånn midt på dagen. Ellers var jeg glødende opptatt av likestillingsdebatten i DagsnyttAtten.

Kvelden var jeg opptatt i et begredelig tretimers sameiestyremøte. Og der glemte jeg å gratulere de kvinnelige styremedlemmene spesielt.

Huff, neste år derimot…

Godt innspel, Vidar. Eg ekskluderte menn fra å meine noko som helst om kvinnedagen, og det er jo verkeleg feil. Det er når dette blir eit felles tema, ein felles agenda, vi verkeleg er på veg mot noko betre.

Det er litt det som er mitt poeng også, at eg synes det er feil at nokre kvinner har kuppa denne dagen for å vere sinte, og at resten av oss har fått latt dei kuppe dagen så lenge. Fra no av skal eg gjere som deg, og gratulere alle med dagen den 8.mars.

Du har helt rett, Vidar. Jeg har fundert litt på dette med at vi gratulerer damene på 8. mars, men ei jeg snakket med på kvinnedagen minnet meg på et godt poeng.
Hun sa at hun brukte å gratulere både kvinner og menn med de fremstegene vi har oppnådd. Hennes poeng er at samfunnet blir mye bedre og mer spennende når det er like rettigheter og muligheter for både kvinner og menn, så derfor inkluderte hun også gutta i gratulasjonen.

Vi vet alle at mye gjenstår (særlig dette med at omsorgsyrker er så dårlig betalt), og beveger vi oss utenfor Skandinavia er likestilling noe mange kvinner (og menn) bare kan drømme om.

Denne vinteren har jeg fortalt og lest mye om Anette Sagen og Cecilie Skog for barna mine (gutt og jente). Begge vet at dersom de vil og tør og blir flinke nok, så kan de følge i de tøffe jentenes fotspor!

beveger vi oss utenfor Skandinavia er likestilling noe mange kvinner (og menn) bare kan drømme om.

Ikke fordi jeg er noen ekspert, men jeg har lest at f.eks. Frankrike synes at vi har noe å drømme om når det gjelder likestilling :-)

Litt seint ute med svar :)
Feirer ikke kvinnedagen-men feirer 17.Mai! Med Norsk flagg.

No er vi her i dag igjen. Kan vi oppsummere at det har skjedd noko sidan sist?

GRATULERER MED DAGEN, ALLE JENTER…
Det er bare å stå på – det er enda mye ulikhet å kjempe mot i verden…. :D

Her er det bare å “lukke øynene” og håpe at denne tullete dagen er over fortest mulig!

Selv skal jeg feire dagen (som er min bursdag) med kake på en koselig kafé med nærmeste familie, og etterpå skal vi se en kunstutstilling av kvinnelige kunstnere. Det blir koselig :-)