Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Oslo (mandag 11. januar 2010). Les mer om roperten…
I en eiendomsbransjen har vi i årevis hørt at beliggenhet er alfa omega. Location, location, location har også vært et mantra i sosiale nettverk over lengre tid, uten at det har skjedd så mye.
Men nå ser det ut til at teknologien er i ferd med komme seg på beina for de såkalte lokasjonstjenester (Location services). I den siste tiden har det vært mye snakk om Foursquare, Gowalla og Brightkite, særlig etter at Foursquare gjorde det mulig å bruke tjenesten i hele verden, ikke bare USA slik det var tidligere.
Jeg har primært testet Foursquare i den siste tiden på telefonen min (iPhone), og når jeg går inn på en kafé eller en bar, kan jeg dra frem telefonen og “sjekke” inn på Foursquare. Dersom noen av mine venner er i nærheten, kan de se hvor jeg er og stikke innom dersom det passer, uten at vi har avtalt på forhånd. Dersom noen Foursquare-brukere har vært på stedet før meg, kan jeg huke av stedet eller jeg kan skrive inn navnet på kafeen. Før måtte man skrive inn adressen, men det er har blitt endret til at GPS-lokasjonen på telefonen min kan brukes i stede.
Foursquare appellerer til spillentusiaster ved å legge inn konkurranseelement i tjenestene. Har du vært på et sted flest ganger, blir du ordfører (“Mayor”). Dersom du er ute fire kvelder på rad (og sjekker inn på Foursquare), får du utmerkelsen "Bender. Når du har vært på 10 forskjellige steder, utmerkes du med tittelen “Adventurer”. I tillegg til å gi andre besøkende på en kafé tips om de bør smake (eksempelvis Saigon Lille Cafe: The soup nr 10 is excellent. Try it!, som en venn av meg har skrevet), kan du selv lage en “to do-liste”, basert på andre venners anbefalinger.
Her er noen av fordelene og ulempene jeg har registert meg etter å ha brukt Foursquare (som kan gjelde for lokasjonstjenester generelt):
Fordeler:
Ulemper:
Har du testet noen av disse tjenestene? Hva har du opplevd som fordeler og ulemper?
Flere som har skrevet om lokasjonstjenester:
Mashable: Foursquare vs. Gowalla
Mobizmag: Nyttig kartverktøy for surrehuer
Bjørn Bergslien: Dette skjer på web i 2010
Suongirs blogg: Trender innenfor sosial media året 2010!
Sermo Consulting: Tre trender for 2010
Kommentarer
Bruker en Android-telefon og har derfor ikke testet Gowalla. Fourssquare har jeg testet litt, og selv om det er litt morsomt, så synes jeg spillkonseptet er barnslig. Det kunne ha fungert, men den grafiske innpakkingen er tegneserieaktig og appelerer ikke til meg.
Brightkite testet jeg for leeenge sinden, da det var i en beta. Skal teste igjen snart.
Så lenge jeg selv har anledning til å bestemme hvem som får tilgang til mine geografiske data og det ikke er en automatisk oppdatering av posisjon ut til weben, men styrt av meg. så synes jeg Foursquare, Gowalle og Brightkite er morsomme leketøy.
Mer matnyttig er den mobile versjonen av google (m.google,com). Søker jeg på kaffe når jeg står i Bergen sentrum så kommer det opp en liste over caféer i nærheten. Med kart og telefonnummer.
Jeg støtter Andreas’ kommentarer, men tror de lokasjonsbaserte sosiale mediene kan bli nyttige verktøy både for næringsliv og brukere, snarere enn morsomme leketøy. Det avhenger av brukermassen på sikt. Foursquare brukes allerede i dag i markedsføringsøyemed av bedrifter i store amerikanske og europeiske byer, og jeg ser ingen grunn til at dette vil være annerledes i Norge. Dessuten tror jeg slike verktøy vil være nyttige for festløvene blant oss – om alle ens venner benytter et slikt verktøy vil det jo være unødvendig med SMS-er for å finne ut hvilke utesteder den enkelte befinner seg på om man ønsker å møte vedkommende på byen. Får brukerne øynene opp for denne type funksjonalitet, tror jeg populariteten vil blomstre i større grad enn hva vi opplever med Twitter. La meg avslutningsvis blåse litt i eget horn og henvise til artikkelen ‘Foursquare og omdømmebygging’ jeg skrev for et par dager siden.
Enig med Stig Ove om at det kommersielle potensiale er stort, men at det krever også at mange bruker tjenestene.
Om Gowalla, Foursquare og andre blir enige om en felles standard for deling av lokasjonsdata tror jeg bruken vil komme raskere. F.eks. at min oppdatering i Foursquare også blir synlig i Brightkite.
Brukerene kommer sannsynligvis etterhvert som mobiltelefonene blir mer sofistikerte og tjenester som Foursquare, Gowalla o.l. bli tilgjenglige som applikasjoner på flere plattformer en iPhone og Android.
Det går også ein god diskusjon om dette hos @ninanord der ho spør kva som er best av brightkite og foursquare. Sidan eg er så nøgd med svaret mitt, sakser eg det inn her også:
Av foursquare og Brightkite er Brightkite min favoritt. Utan tvil. Brightkite gir meg glimt av kvardagsliv til folk frå heile verda. Skjønt det er kjekkast å sjå bilder frå kvardagen til folk du kjenner frå før. Eg sorterer berre på bilder, er uinteressert i tweets, søker opp folk frå stader eg har lyst å besøke, har besøkt, og folk som tar såpass bra bilder at det gir meg glede i kvardagen.
Foursquare er simplare, kjedeleg, lite sosial. Spelet har så lang dreid seg om å komme først, registrere stader, kuppe staden og bli Mayor. Små ting, små gleder. Men det skal seiast at det også kan vera stor jubel over ein så banal ting. Satte sjølv i eit høgt jubelrop då eg fekk melding om at eg var Mayor of Elm Street, rockebula eg så og seie aldri er på. Det er kult å vite at eg faktisk “eiger” denne staden digitalt, og eigarane har ikkje peiling på det ein gang. Etterkvart er det vel slik at det kjem ei grense for kor mange nye stader du bruker du kan registrera. Då tyr vi til Kiwi, M&M storkiosk og Tøyenparken. Tjenesta er ikkje så veldig nyttig enda, men kunsten er å vera eit par mennesker som går sammen om å bruka desse tjenestene og sjå om vi kan faktisk bruka det med nytteperspektiv, samt håpe at det kjem nye herlege tjenester som nyttar seg av den infoen vi har delt.
Men kvifor skal vi bruke tid på det? Fordi det gir livet ekstra kick? Å kaste seg ut i nye digitalsosiale spel gir deg sjølv nye tankemønstre og kreative idear til utvikling av eigne produkt. Å leite etter nye motiv, tenke at dette blir sikkert gourmetkokken i Spania glad for å sjå. Eg kan når som helst bli lett underholdt av venner som eg har sortert inn i ulike straumar. Vel verdt dét. Det er så mykje anna ein kan kaste bort livet sitt på.
Mange gode innspill her! Jeg ser for meg at for turister kan Gowalla, Brightkite og Fourquare være gull verdt. Når du kommer til en ny by, må det være digg å kunne “sjekke inn” på et sted og lese hva andre anbefaler. Jeg har også lest at det er mulig å få rabatter på varer gjennom bruk av Foursquare.
Godt poeng med bildene i Brightkite, Herdis. Det dimensjonen mangler i Foursquare (såvidt jeg har sett). Det er mulig slike tjenester går fra å være “digitalsosiale spel” til å bli noe vi tar for gitt…
Fint du blåser i hornet, Stig Ove, jeg sjekker artikkelen din:-)
Apropos mobile sosiale medier, dette seminaret kan være aktuelt for deres som er interessert i temaet; Mobile Social Media & Telecoms 2.0 på Litteraturhuset i Oslo 25. januar. Jeg kom over det via en Twitter-oppdatering fra Petter Bae Brandtzæg.
Her er det meste sagt allerede, og jeg er stort sett enig i betraktningene – med et par unntak. Brightkite-app’en for iPhone sliter i alle fall jeg med, og da er hele poenget borte når jeg må på web for å legge inn hvor jeg er. I tillegg har BK ingen god integrasjon mot Twitter, kun mot Facebook.
I valget mellom foursquare og gowalla foretrekker jeg nå gowalla, mest av alt fordi det er der jeg har flest venner. Men det er mye funksjonalitet der som jeg sliter med å forstå hensikten med, f.eks. Items. Foursquare har et mer intuitivt brukergrensesnitt etter min smak. Kritikken mot spillaspektet i Foursquare kjenner jeg heller ikke igjen. Hvis jeg skal motta tips, eller lurer på noe spesifikt om en lokasjon, vil jeg heller få informasjon fra en Mayor eller en som er der ofte, enn en som bare har vært der en eneste gang.